Tiden.

Om jeg skal oppsummere følelsene det har vært mye av i det siste… Ensomhet. Tristhet. Vanskelige og delte følelser. Nedstemthet. Savn. Tomhet.

Jeg hører ikke til noe sted. Jeg har ikke mange mennesker som er avhengig av meg eller oppsøker meg av egen vilje. Jeg har ikke noe viljestyrt og lystbetont mål i livet mitt. Jeg sliter med så mye at jeg ofte ikke klarer å bryte gjennom og få til noe positivt.
Jeg føler i grunn at hele livet mitt handler om å komme seg gjennom minutt for minutt og time for time, bare for at dagen skal gå. Og det uten at det er noe punkt på dagen, uka eller måneden jeg vil komme til… Jeg prøver bare å få tida til å gå. Dytte unna vonde følelser eller slitenhet med alskens tidsfordriv og distraksjoner. Og når jeg er litt ekstra deprimert, slik som i natt, og ikke har noe å gjøre som kan få meg i bedre humør (les: når ingenting egentlig hjelper) ja da innser jeg hvor meningsløst livet mitt ofte er. Jeg har mennesker som jeg er glad i, men jeg ser de fleste av dem sjeldnere og sjeldnere. Noe som i grunnen ikke er så rart, når jeg som regel føler at jeg har nok med bare meg selv og det å komme seg gjennom dagene. Hvor mye positivt kan man da gi et annet menneske?

Nå svartmaler jeg ting litt ekstra, for jeg har en kjæreste som er så utrolig god at jeg ikke vet om et lignende menneske og andre jeg er glad i, men som er så langt borte og har sine egne liv å leve. Jeg vet det sikkert er noe jeg kan gjøre annerledes for at ting skal forandre seg, men sånn som det er nå så aner jeg egentlig ikke hva. På alle måter føler jeg meg så begrenset av angst og sykdom at det blir ekstremt vanskelig å finne glede i de fleste ting og så ender jeg egentlig bare opp med å være stressa, frustrert, angstfylt eller tiltaksløs minst 90% av tida. Hva i all verden gjør man når LIVET har blitt sånn? Svaret har jeg ennå ikke funnet, men jeg håper at livet mitt en dag kan bestå av litt mer enn bare meningsløse småting jeg gjør for å få tiden til å gå. Jeg tenker nemlig egentlig at tiden er alt vi har og at den bør brukes til noe godt, jeg har bare ikke funnet ut hvordan jeg skal ha det godt ennå.

3 kommentarer til Tiden.

  • Espen sier:

    Da er vi to…

    Det vil si jeg kan ikke si at jeg vet eksakt hvordan du føler… men kan kjenne meg litt igjen. Samtidig vet jeg at JEG er grunne til at ting blir som det blir… fordi jeg ikke klarer å gjøre noe med det jeg tenker at jeg bør/kan gjøre.. å dermed ender alt opp i ingen ting.

    Du «tør» iallefall å si det.

    Løsningen vet jeg ikke om jeg har…

    Forslag: Være takknemlig for de mulighetene vi har, finne ut hva vi vrikelig vil… å så gjøre noe med det! :)

    lettere sagt en gjort.

  • Susanne sier:

    Vondt å lese, ingen skal måtte ha det sånn! Kanskje det hadde vært bra for deg å ha noe å gå til en dag eller to i uken? Tenker ikke da på en vanlig jobb, men en fleksibel arbeidsplass tilpasset dine problemer. Sannsynligvis en skremmende tanke når du har slitt med angst lenge, men jeg tror det kan være verdt et forsøk for å komme ut av en ond sirkel. Du kan jo høre med fastlege/NAV hvilke muligheter som finnes?

    Ellers leste jeg denne saken på Lommelegen idag, og kom til å tenke på deg:

    http://www.lommelegen.no/legesvar/matvareintoleranse-hvordan-stilles-ikke-slike-diagnoser

    Vi som leser bloggen kjenner bare en liten del av helheten. Men etter å ha fulgt bloggen din over lengre tid, sitter jeg igjen med inntrykk av at situasjonen har blitt verre etter at du kuttet ut en stor mengde matvarer fra kosten. Jeg er ingen ekspert, men tenker at emergimangel osv kan henge sammen med at du kanskje ikke får i deg nok av de næringsstoffene kroppen trenger?

    Stor klem til deg!

    • Tonje sier:

      Er en god tanke det ja. Akkurat nå tror jeg derimot at det ville blitt mye for meg å ha en forpliktelse flere ganger i uka. Men jeg «øver meg» på å ha faste rutiner som kan gi meg en følelse av mening, samtidig som jeg må ta hensyn til stoffskifteproblemene mine, som ofte gjør det vanskelig å følge opp ting fast.

      Tusen takk for at du tenkte på meg:) På mange måter så har jeg det veldig mye bedre rent fysisk nå enn før jeg kuttet ut flere matvarer. Det var en periode jeg ikke klarte å få i meg noe mat uten å bli skikkelig dårlig og en periode var det spørsmål om jeg ikke skulle begynne med næringsdrikker for å få i meg noe. Men nå går det som sagt heldigvis mye bedre på den fronten. Har flere ganger tatt blodprøver hos legen og mangler ikke noe annet enn folat, noe jeg tar tilskudd for. Er et komplisert bilde desverre.

      Stor klem!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>