Why I needed a new jewellery tree

Det var tungt å legge vekk smykket jeg fikk av deg på den fine, men såre og siste ferien vår sammen. Men det er rett og slett for dyrebart til at jeg får meg selv til å bruke det. Det er som om jeg er redd for å ødelegge det bare ved å se på det… Eller knytte for mange nye minner til det,  så jeg ikke lengre kan ta det opp og med en gang kjenne følelsen jeg fikk da jeg så det første gangen og du faktisk kjøpte det til meg da du så hvor godt jeg likte det. Jeg er livredd for å glemme følelsen av din kjærlighet til meg.
Og jeg gråt da jeg fant armbåndet du brukte hver eneste dag… Er det mulig at det fortsatt dufter av parfymen du alltid brukte?

Forandring er ofte vanskelig og vondt i starten, spesielt når man har mistet noe man er glad i i prosessen. Men å gå videre er styrke, vekst og en bra ting. Så til tross for at det til tider føles veldig vondt og feil, så er det en god ting at jeg klarer å gå mer og mer videre og leve i nuet. Og akkurat det føles faktisk bra midt oppe i det hele; Å leve her og nå og ikke ha alle gamle hendelser og vonde og gode minner med seg på skuldrene hele tiden. Fortiden vil alltid være der.
Den har formet meg til den jeg er i dag, og det  er noe jeg er veldig stolt over og aldri ville vært foruten! 

2 kommentarer til Why I needed a new jewellery tree

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>