Sing, little darling sing with me

Livet er så flott om dagen! Ikke alt for rosenrødt og med så høye topper at man må holde pusten fordi man VET at det er en midlertidig eufori, men likevel flott på så mange måter.


Jeg har på et vis fått nytt pågangsmot som drar meg fremover og som har ført til at jeg flere ganger har gått tur alene (Jeg som ikke klarte å tenke på å bevege meg noen utenfor døren engang..!) og har vært langt mer sosial enn på veldig lenge. I tillegg har jeg følt meg veldig positiv til livet generelt og har vært rastløs på å ta tak i ting hjemme og i livet mitt generelt. Ikke vet jeg om det er medisinen som har sin virkning eller om det bare er meg selv som kjenner på at ting endelig blir tatt tak i på en slik måte som jeg har ønsket lenge, men det har vel forsåvidt ikke så stor betydning hvor det kommer fra, så lenge det er der.

Det skumle med å bevege seg oppover er jo at fallhøyden blir desto større, noe som i grunn gjør fremgang i seg selv til noe skummelt. Man vet jo at ting har snudd og fått en til å gå på trynet før, så når muligheten er der til å komme seg opp og frem vet man at man helst bør holde litt igjen for den potensielle skuffelsens skyld. Samtidig så klarer jeg ikke helt det om dagen heller, så jeg blir i grunn småredd når de rundt meg også begynner å legge merke til at jeg klarer meg bedre enn på lenge… For det er jo tross alt ingen garanti for at det er slik om en uke, eller en måned for den saks skyld. Plutselig er det ikke bare meg selv jeg skuffer dersom jeg faller tilbake igjen og da blir alt med et mye mer virkelig.

Men inntil videre holder jeg i alle fall ikke positiviteten tilbake når den først er på besøk. Jeg vil jo at den skal bli fastboende en dag.

En kommentar til Sing, little darling sing with me

  • Emilie sier:

    Jeg er så glad på dine vegne, dette fortjener du :D Du er flink, og det er utrolig sterkt gjort av deg! Jeg kan ikke si at jeg veit hvordan du har hatt deg, men jeg veit likevel at det å komme seg ut har vært veldig vanskelig for deg – så jeg klarer til en hvis grad, å se hvor mye det krever av deg. Ikke vær redd for å falle tilbake. Ta dag for dag, og når du har en god så nyt den der og da – og ikke tenk på de neste dagene. Når du har hatt det vanskelig så lenge, så tror jeg alle sammen klarer å forstå at problemene dine ikke forsvinner over natta. Det er vanlig at det svinger litt opp og ned, man er jo aldri på akkurat samme plass, hele tiden.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>