Å drømme

Livet er ikke spesielt innholdsrikt om dagen i og med at jeg i et par dager stort sett bare har oppholdt meg på sofaen eller humpet rundt på krykker. Krykker pluss en kropp som er helt utmattet på grunn av lavt stoffskifte… Vel, la oss bare si det sånn at jeg ikke har ekstremt mye overskudd. Jeg tillot meg likevel, i morges, å gjøre noe jeg ofte prøver å «unngå»; Nemlig å håpe og drømme.
Jeg har lært at man aldri vet hva som venter rundt neste sving i dette livet og at man ofte kan bli skuffet om man håper på for mye. Likevel har jeg i løpet av de siste månedene erfart at fremgang er mulig om man har et mål og finner en måte å jobbe seg gjennom hindringene på veien dit, samtidig som man husker på å passe på seg selv og behandle seg selv med den kjærlighet du ville gitt din beste venn. Når alt kommer til alt har man nemlig bare en kropp, et hjerte og en sjel som trenger pleie og omtanke for å kunne ha det bra gjennom alle livets utfordringer og gleder.
En annen viktig lærdom har vært at et mål forandrer seg med svingningene, bakkene og stupene på veien dit. Så at ting ikke nødvendigvis blir akkurat slik du hadde håpet da du satt og skapte denne drømmen for første gang betyr ikke at det er et nederlag, men derimot at du har vokst og blitt formet med tiden og reisen. Og denne reisen er jo tross alt livet… Så kanskje går det an å drømme innimellom likevel.

 

7 kommentarer til Å drømme

  • pep sier:

    så fint skrevet:) det er viktig å drømme litt og tenke på hva man vil med livet sitt og hva som er viktig i livet for en selv.
    å behandle seg selv pent er vel første skritt.. Hvis man noen gang får stygge tanker om seg selv burde man stå foran speilet og si disse tankene til seg selv og da føler man seg slem da, skal jeg si deg. En selv kan vel ofte være sin egen værste fiende..
    Ta vare på de gode tingene i hverdagen for det er de som virkelig betyr noe:)
    God bedring og la deg selv drømme litt:)

  • Lisa sier:

    Det er så sant det du sier. Alle skritt i riktig retning, uansett hvor små de er – så fører det oss fremover!

  • KarianneM sier:

    Får så vondt å lese av at du har det så vanskelig :(
    Du fortjener inderlig mye bedre. Og vet du hva? Du fortjener å håpe og drømme ♥

  • SV: Hei! Ingen av lakkene du spurte etter er solgt :) Ta kontakt på email! :)

  • Marlene sier:

    Jeg visste ikke helt om jeg skulle skrive dette eller ikke, jeg pleier jo ikke vanligvis
    å kommentere på blogger, men jeg kjenner meg sånn igjen. Jeg vet akkurat hvilket
    slit og ork det er å leve med lavt stoffskifte, det tærer på og det er noe andre ikke
    helt klarer å se utad, men man bærer det alltid med meg. Den utmattende, trøttsomme,
    kjipe og smertefulle sykdom.

    Jeg ønsker ikke ta fra deg noen gode tanker eller håp, jeg ville bare dele mine tanker
    rundt det og jeg sliter selv med akkurat dette. Verste er vel at jeg har hatt det slik ganske
    lenge, men at jeg vet minimalt om sykdommen – ettersom jeg mistet endel mot når det
    er endel useriøse leger. Nå har jeg på en måte fått tilbake litt håp da :smile: når jeg
    leser inne på Sonjas Stoffskifteforum – der jeg kan fange opp mye kunnskap. Nå burde
    jeg sette meg ned å lære, slik at jeg kan prøve å hjelpe meg selv bedre.

    Flott at du setter deg mål og at du tillater deg selv å drømme og håpe videre. Ta en dag av
    gangen, tenker jeg. Tenk på deg og tenk at du skal ha det best mulig. Ingenting vi gjør er
    forgjeves, såpass vet jeg. Jeg håper du klarer å ta vare på deg selv.

    Nå er det evigheter siden du har skrevet denne posten og det er såklart opp til deg å godkjenne
    denne, men ville bare sende mine varme tanker videre til deg. Håper ikke du synes det er rart
    at en fremmed som meg, bryr seg på dine vegne.

    Hilsen meg :mrgreen:

    • Tonje sier:

      Så utrolig koselig at du valgte å kommentere på denne da!:)

      Ja, jeg har lest en del der jeg også, og kjent meg igjen i veldig mye, noe som har en verdi i seg selv om man så ikke finner en direkte løsning. Det er mye som er tungt og vanskelig når man har lavt stoffskifte, men det er viktig å fokusere på det en kan klare å oppnå med tiden også.
      Det er ganske lenge siden jeg skrev denne posten, og akkurat på det tidspunktet så var jeg nok nede i et rimelig mørkt hull. Mye har skjedd siden da, og selv om jeg langt ifra klarer å leve et normalt liv ennå så har ting forbedret seg, og jeg klarer mer enn før:) Det viktigste er, som du sier, å tørre å drømme litt og sette seg mål og ta en dag av gangen:)

      Håper du også tør å drømme og sette deg mål. Det er verdt det, selv om man kommer til å snuble på veien!:)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>